Alternativ iq-test

Hva er det motsatte av fotografi?

Hvisking i mørket.

Hva er det motsatte av et kyss?

Et balltre i bakhodet.

Hva er det motsatte av vestlig?

Ifølge Statistisk Sentralbyrå i Aftenposten er ikke-vestlig nå byttet ut med ”mennesker med opprinnelse i Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS”. Jeg tror at de må jobbe litt mer med den… Ring SSB hvis du har noen forslag.

Mitt forslag er å utgi noen digre lister hvor alle norske borgere kan stå. Vi kan ha forskjellige kategorier, som vestlige, ikke-vestlige,  besteborgere, nyrike, pakistanere, transseksuelle, bilfantaster, pølsehundoppdrettere, nerder, og så videre. For å unngå at noen skal  føle seg støtt burde folk få velge selv hvor de vil stå oppført, og innføre egne kategorier hvis de har lyst til det. Jeg vet ikke helt hva jeg skal kalle meg selv ennå. Kanskje inneslutta Dissimilis-danser.

Ka farsken #1

Drømmen om Elin svinger som faen…

Ka farsken

Schlägers #1

Her har dere et album som har gått mye på spilleren min i det siste: Ween – The Mollusk. Sannsynlig verdens sprøeste album. Har du ikke hørt det før, så løp og last ned…kjøp, mener jeg.

Sjømat

En oppbyggelig fabel

Det var en gang en jente som hadde så lyst til å fly. Alle barn drømmer om det, men Anna var så besatt at hun nesten ikke klarte å tenke på noe annet. Hun satt ved pulten sin på skolen og drømte om å sveve over de mørke blokkene i byen, og ta saltomortaler rundt månen.

Eksempel på flyging

Når de andre barna var ute og lekte, satt Anna inne og grublet. “Vil du ikke gå ut og leke med de andre barna?” spurte læreren vennlig, men Anna bare ristet på hodet. Hun ville ikke leke, hun ville fly. Noen ganger løp hun rundt i skolegården og flakset med armene. De andre barna lo av henne, og kalte henne kråke-Anna eller bare dumme Anna. Noen ganger var de stygge og slo henne, som barn gjør. Men hva de enn gjorde, så klarte de ikke å slå trangen til å fly ut av henne.

En dag kom sirkus Bastardo til byen. De kjørte rundt og klistret opp plakater på alle husveggene, med bilder av smekre linedansere og digre, hårete elefanter. Sirkusdirektøren var en liten svenske med rød jakke og snurrebart, og da han kom ut i manesjen den kvelden, var det stor tystnad i teltet. Alle barna satt spente og ventet, for dette var på H.C. Andersens tid, og lenge før de fikk Playstation og Nintendo.

En liten jente i rosa kjole og sløyfe så seg om på tribunen. “Hvor er Anna?” spurte hun. “Hvor er dummingen?” Det kom et gisp fra tribunene. Høyt oppe under taket svevde Anna mellom trapesene. “Det er Anna!” ropte en gutt i matrosdress. “Hun flyr!” Anna kastet seg ut i løse lufta med et blendende smil, og fløy flere meter før hun styrtet i sagmuggen med et høyt dunk, for lykken er kort og småjenter kan ikke være trapesartister uten grundig og forskriftsmessig opplæring.

Utadvendte tangatruser

Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås krever at norske arbeidsgivere blir flinkere til å inkludere homofile, lesbiske og transseksuelle.

Som glamourmodell liker jeg selvfølgelig å stashe meg opp, prøve finkjolene og tangatrusene til kona og sånt, som alle andre, men jeg pleier ikke å skryte av det på jobbintervjuer. Hvis jeg kommer på intervju på danserjobben i Dissimilis, kan jeg kanskje ta på meg en av tangatrusene for å slå et slag for likestillingen. Men jeg tror ikke at jeg kommer til å vise den fram hvis jeg ikke blir bedt om å gjøre det. Det at det faktisk ikke er lov å spørre om folk er homser eller transer i en sånn situasjon, kan være et lite hinder for inkluderingen her.

Men hele utspillet er selvfølgelig total skivebom. Det er ikke homser som blir diskriminert, det er inneslutta særinger som hater teamwork og gruppearbeid. Bare se på stillingsannonsene. Alle skal ha positive og utadvendte lagspillere. Hvem i huleste har bestemt at utadvendte folk er flinkere til å gjøre en jobb?! All erfaring tilsier at det er stikk motsatt. De utadvendte og populære hanglet seg gjennom skolen, og fikk bestått med et nødskrik, mens de innadvendte fikk A i alle fag. Det er ikke tull engang. Gjett hvem som har mest peiling. Det er diskriminering, det! Personlighetsdiskriminering!

Nå som vikarbyråene og hodejegerne har overtatt samtlige bransjer i landet, må du være utadvendt og positiv selv om du skal bo alene på en værstasjon på Bjørneøya året rundt. Værstasjonoperatør controller manager søkes. Du bør være vanntett og vindtett. Personlig egnethet vektlegges. Det er viktig at du er en positiv og utadvendt person som passer inn i bedriftskulturen vår. I tillegg har jeg problemer med fotsvette, så jeg ligger nok dårlig an. Jeg tror at jeg har Norges sureste tær, men det får vente til en annen blogg.

Min drømmejobb #1

Jeg trenger en jobb, forresten. Det kommer sikkert mer om det seinere hvis jeg fortsetter med denne bloggen. Akkurat nå lurer jeg først og fremst på hvordan dette ser ut når jeg trykker på “save”. Men jeg har fant en ganske unig mulighet i Aftenposten i dag. Dissimilis søker nemlig etter en danser! Jeg har veldig lyst til å søke på den jobben. Tenk om en fin dame på byen spør deg hva du driver med, og du kan svare at du danser i Dissimilis. Det hadde vært ganske overlegent. Og det kunne vært bra oppvarming for neste års “Skal vi danse”.

Jeg er kjendis!

Jeg leste i avisa at folk som blogger eller har fem hundre venner på fjesboka kan mistenkes for narcissisme. Det høres ganske rimelig ut. Hvis du ikke vet hva narcissisme betyr, er det å tenke mer på seg selv enn på meg. (Ja da, jeg vet at den er gammel).

Apropos det… Jeg har bestemt meg for at jeg er kjendis. Det har bare ikke gått opp for resten av Norge ennå, men det er bare et spørsmål om tid nå. Jeg vet ikke helt om jeg er glamourmodell, men noe må det være. Jeg så Jan Thomas drite seg ut på tv i forrige uke, jeg blir overfalt av Farmen-Raute, Robinson-Robinson, Lene Alexandra og alle de andre kjendisene hver gang jeg står i kassa på Rimi på morgenkvisten med sixpacken min. De står der i stativene sine og brøler til meg fra forsiden på Dagbladet og VG i glorete farger. Jeg blir nødt til å ta 5-6 øl bare for å roe nervene når jeg kommer hjem igjen.

Mens jeg sitter og venter på en telefon fra “Skal vi danse” eller “Nytt på Nytt”, tenker jeg på hvordan jeg må stashe meg opp og hvordan jeg skal gå fram her. Det får bli det andre bloggprosjektet mitt, i tillegg til å få meg en jobb. Fortsettelse følger…