Det var en gang en jente som hadde så lyst til å fly. Alle barn drømmer om det, men Anna var så besatt at hun nesten ikke klarte å tenke på noe annet. Hun satt ved pulten sin på skolen og drømte om å sveve over de mørke blokkene i byen, og ta saltomortaler rundt månen.
Eksempel på flyging
Når de andre barna var ute og lekte, satt Anna inne og grublet. “Vil du ikke gå ut og leke med de andre barna?” spurte læreren vennlig, men Anna bare ristet på hodet. Hun ville ikke leke, hun ville fly. Noen ganger løp hun rundt i skolegården og flakset med armene. De andre barna lo av henne, og kalte henne kråke-Anna eller bare dumme Anna. Noen ganger var de stygge og slo henne, som barn gjør. Men hva de enn gjorde, så klarte de ikke å slå trangen til å fly ut av henne.
En dag kom sirkus Bastardo til byen. De kjørte rundt og klistret opp plakater på alle husveggene, med bilder av smekre linedansere og digre, hårete elefanter. Sirkusdirektøren var en liten svenske med rød jakke og snurrebart, og da han kom ut i manesjen den kvelden, var det stor tystnad i teltet. Alle barna satt spente og ventet, for dette var på H.C. Andersens tid, og lenge før de fikk Playstation og Nintendo.
En liten jente i rosa kjole og sløyfe så seg om på tribunen. “Hvor er Anna?” spurte hun. “Hvor er dummingen?” Det kom et gisp fra tribunene. Høyt oppe under taket svevde Anna mellom trapesene. “Det er Anna!” ropte en gutt i matrosdress. “Hun flyr!” Anna kastet seg ut i løse lufta med et blendende smil, og fløy flere meter før hun styrtet i sagmuggen med et høyt dunk, for lykken er kort og småjenter kan ikke være trapesartister uten grundig og forskriftsmessig opplæring.
